PELSDYROPPDRETT I NORGE
Av: Hanna Gulbrandsen
Pelsdyroppdrett har eksistert i Norge i underkant av 100 år. I dag finnes det rundt 500 pelsfarmer rundt om i landet. På farmene står dyrene innesperret i trange nettingbur hele livet.
En uønsket industri
Pelsdyrhold i bur er en driftsform der dyrenes behov er satt til side. Dyrene som brukes til avl holdes innesperret i bittesmå bur i mange år, mens dyrene som brukes til pels blir drept når de er rundt fire år gamle. Det vil si, dyrene lever hele sitt liv innenfor burets fire vegger, på nettingbunn og uten noen som helst mulighet for å utfolde seg. Årlig blir rundt 800 000 dyr drept på norske pelsfarmer. Minkene gasses vanligvis i hjel, mens revene blir drept med elektrisitet. Til tross for undersøkelser som viser at over 70% av den norske befolkningen er motstandere av pelsdyroppdrett, mottar pelsfarmene rundt 50 millioner kroner i støtte fra staten hvert år.
I Norge finnes det rundt 300 pelsfarmer som driver med oppdrett av mink og/eller rev. Antallet pelsfarmer har blitt sterkt redusert de siste tiårene, takket være arbeidet til dyrevernsorganisasjoner.
Det meste av pelsproduksjonen går til å lage pelsdetaljer. Det kan være alt fra kragen på vinterparkasen, til pelskanten på støvlettene. Pelsdetaljene er ofte vanskelige å oppdage for kjøperne, ettersom pelsbransjen bevist prøver å skjule at det er ekte pels ved å farge, klippe og behandle den.
I 1998 ble det lansert nye lover mot pelsdyroppdrett i Norge. Pelsbøndene fikk 10 år på seg til å tilpasse seg de nye lovene, som blant annet stiller krav til burstørrelse og innredning. Innen januar 2009 måtte pelsfarmene ha oppfylt kravene. Det er Mattilsynet som er ansvarlig for å kontrollere farmene, men i realiteten er det svært sjeldent av farmene blir inspisert – Mattilsynet har selv sagt at de ikke har ressurser til å prioritere dette.
"Vi trenger ikke mer dokumentasjon av avspiste kroppsdeler, halvdøde dyr eller endeløs frustrasjon for å forstå. Vi trenger ikke se nye tusen rev og mink inn i øynene for å skjønne hvilket mareritt de opplever mellom seks nettingvegger. Det vi trenger er politisk handling."
- Erling Sem, Nettverk for dyrs frihet
Fakta om norsk pelsindustri
Burlivet driver mange av dyrene bokstavelig talt gale. Mange av dem utvikler alvorlige atferdsforstyrrelser og løper frem og tilbake i buret, biter på egne kroppsdeler eller dreper sine egne valper. Andre dyr ligger bare stille i et hjørne med tomt blikk.
På norske pelsfarmer holdes både mink, og det vi fra naturen kjenner som rødrev og fjellrev. Rever er i det fri aktive dyr med stor trang for bevegelse og utforskning. De beveger seg over store avstander og graver lange tunneler som hi. En voksen rev bruker rundt 55% av døgnet på å jakte og lete etter mat.
Mink i det fri har alltid et leveområde i nærheten av vann. Mink beskrives som en vannavhengig art, den har svømmehud mellom tærne og dykker og jakter under vann.
Når dyrene blir holdt i mindre enn en kvadratmeter store bur, kun bestående av netting, mister de mulighetene de har i det fri. De kan ikke jakte, grave, løpe eller utfolde seg på den naturlige måten.
”Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferds behov. DNV mener at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.“- Den Norske Veterinærforening
Av: Hanna Gulbrandsen
Pelsdyroppdrett har eksistert i Norge i underkant av 100 år. I dag finnes det rundt 500 pelsfarmer rundt om i landet. På farmene står dyrene innesperret i trange nettingbur hele livet.
En uønsket industri
Pelsdyrhold i bur er en driftsform der dyrenes behov er satt til side. Dyrene som brukes til avl holdes innesperret i bittesmå bur i mange år, mens dyrene som brukes til pels blir drept når de er rundt fire år gamle. Det vil si, dyrene lever hele sitt liv innenfor burets fire vegger, på nettingbunn og uten noen som helst mulighet for å utfolde seg. Årlig blir rundt 800 000 dyr drept på norske pelsfarmer. Minkene gasses vanligvis i hjel, mens revene blir drept med elektrisitet. Til tross for undersøkelser som viser at over 70% av den norske befolkningen er motstandere av pelsdyroppdrett, mottar pelsfarmene rundt 50 millioner kroner i støtte fra staten hvert år.
I Norge finnes det rundt 300 pelsfarmer som driver med oppdrett av mink og/eller rev. Antallet pelsfarmer har blitt sterkt redusert de siste tiårene, takket være arbeidet til dyrevernsorganisasjoner.
Det meste av pelsproduksjonen går til å lage pelsdetaljer. Det kan være alt fra kragen på vinterparkasen, til pelskanten på støvlettene. Pelsdetaljene er ofte vanskelige å oppdage for kjøperne, ettersom pelsbransjen bevist prøver å skjule at det er ekte pels ved å farge, klippe og behandle den.
I 1998 ble det lansert nye lover mot pelsdyroppdrett i Norge. Pelsbøndene fikk 10 år på seg til å tilpasse seg de nye lovene, som blant annet stiller krav til burstørrelse og innredning. Innen januar 2009 måtte pelsfarmene ha oppfylt kravene. Det er Mattilsynet som er ansvarlig for å kontrollere farmene, men i realiteten er det svært sjeldent av farmene blir inspisert – Mattilsynet har selv sagt at de ikke har ressurser til å prioritere dette.
"Vi trenger ikke mer dokumentasjon av avspiste kroppsdeler, halvdøde dyr eller endeløs frustrasjon for å forstå. Vi trenger ikke se nye tusen rev og mink inn i øynene for å skjønne hvilket mareritt de opplever mellom seks nettingvegger. Det vi trenger er politisk handling."
- Erling Sem, Nettverk for dyrs frihet
Fakta om norsk pelsindustri
Burlivet driver mange av dyrene bokstavelig talt gale. Mange av dem utvikler alvorlige atferdsforstyrrelser og løper frem og tilbake i buret, biter på egne kroppsdeler eller dreper sine egne valper. Andre dyr ligger bare stille i et hjørne med tomt blikk.
På norske pelsfarmer holdes både mink, og det vi fra naturen kjenner som rødrev og fjellrev. Rever er i det fri aktive dyr med stor trang for bevegelse og utforskning. De beveger seg over store avstander og graver lange tunneler som hi. En voksen rev bruker rundt 55% av døgnet på å jakte og lete etter mat.
Mink i det fri har alltid et leveområde i nærheten av vann. Mink beskrives som en vannavhengig art, den har svømmehud mellom tærne og dykker og jakter under vann.
Når dyrene blir holdt i mindre enn en kvadratmeter store bur, kun bestående av netting, mister de mulighetene de har i det fri. De kan ikke jakte, grave, løpe eller utfolde seg på den naturlige måten.
”Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferds behov. DNV mener at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.“- Den Norske Veterinærforening
Mange syns det er urettferdig at dyr skal lide for at vi skal pynte jakkene våre.
4 på gaten
Vi har stoppet fire personer på gaten og spurt deres mening om pelsdyroppdrett. Her er svarene vi fikk.
Maria Kalleberg (Mandal): ”Jeg syns pelsdyroppdrett bare er unødvendig. Pels er bare fint på dens naturlige eier. Så jeg syns de burde stanse pelsdyroppdrettet, og heller produsere mer fuskepels.
Silja Therese Undem (Stavanger): ”Jeg syns pelsdyroppdrett er helt forferdelig. Er mye heller for falsk pels.”
Christine Toft Dyrstad (Mandal): ”Jeg har alltid vært imot det, og vil alltid være det. Jeg syns det er helt sykt at pelsdyrene blir behandlet på den måten og at mennesker kan være så forferdelige. Det burde ikke være nødvendig at vi skal bruke ekte pels når vi har så mange andre stoffer som kan holde oss varme.”
Solveig Matre Henriksen (Kristiansand): ”Jeg syns det er en brutal måte de holder dyrene fanget på. Det er dyreplageri og totalt unødvendig for det samfunnet vi lever i. Gå med ull, pels er tull.”
Kilder:
www.forbypels.no
www.pelsut.no
www.dyrevern.no
www.pelsut.no
www.dyrevern.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar